| Notes |
- Bygslet hele Høgforsen (under Bergseng i Trondenes) i 1762. Johannes
brukte først en jordepart i presteenkesetet Sama, men ble utsagt
derfra da Simon Kildal d.e. døde, og enken, Mette Marie Lassen,
flyttet til gården. Det oppsto et bittert fiendskap mellom madame
Kildal og Johannes etter dette. På tinget 1762 ble både han og kona
innkalt for «skjellsord». Bl.a. skulle kona ha sagt til madame
Kildal: «I har handlet med oss som vi var Hunder.» Dette uvennskapet
forplantet seg også til den nye presten til Trondenes, Hans Falster,
og ble til stor ulykke for Johannes. Presten hadde bygselrådigheten
over Bergseng, og det oppsto uenighet om hvorvidt Høgforsen var å
betrakte som gammel bygsel eller ny rydning. Gang på gang fra 1775
ble han stevnet til tings av Falster for tre saker, og presten
forsøkte å oppnå utkastelsesdom over ham. Den første saken gjaldt
landskyldsrestanser, som Johannes nektet å betale fordi han mente
skylda var for høy. Det andre ankepunktet var at Johannes hadde
beskyldt presten for å lyve i kirken. Johannes ble dømt til å
betale vel 15 rdlr. i restanser og 10 rdlr. i bot til Skolekassen
for æreskjelling, men Falster fikk ham ikke ut fra bruket. Endelig
ble kona til Johannes stevnet for kirkeforsømmelse. Enda det ble
bevist i retten at hun hadde mange små barn, mye sykdom i huset og
ingen tjenerhjelp, ble hun likevel dømt til å betale 3 lodd sølv
i bot.Johannes har sikkert vært en dyktig og vital personlighet, men noe
kranglevoren. Det var stadig strid om grensen mellom Høgforsen
og Tofta. Lensmann Sparboe gikk opp en grense 1766, men Johannes
respekterte den ikke og pløyde opp en åkerlapp på naboens eiendom.
Retten måtte derfor 1768 tilkalles for å få grensen oppgått på nytt,
og den ble nå markert med skjellsteiner. Johannes ble dømt til å
betale omkostningene.Det fantes ikke hus på Høgforsen da Johannes flyttet dit i 1762. Han
bygde stue, fjøs, høylade og stabbur, og i Storforsen i Bergselva
oppførte han, sammen med broren, Gabriel Sørensen, Sama, en stor
kvern, som de kunne male på året rundt. En skyldsetningskommisjon
så på den 1776, men fant det ikke riktig å skyldsette den særskilt,
for drifta var helt avhengig av «eierens interesse og økonomiske
evne». Kverna ble kostbar i drift p.gr.a. de lange rennene på bukker
som førte vatnet til kvernkallen, og som ofte ble ødelagt av isen
om vinteren.Efter første kone, viste boet alminnelig velstand, men da andre kone
døde 1778, var boet fallit, og selv døde han i stor fattigdom.
|
Our Family History
1726 - 1787 (61 years)
[1]