| Notes |
- Hr. Jens i Wærdalen, som var kaldet til Domkirken i Throndh. men blev stum. [2]
- Rimeligvis var han den Johannes Andreæ Nidrosiensis som studerte i Rostock i 1554. I 1566 ble det ledig et lektorat ved Trondhjems latinskole. Stillingen ble tilbudt den landskjente mag. Absalon Pedersen Beyer i Bergen, men han avslo. Hvorvidt Jens Andersen overtok det ledige lektoratet allerede i 1566, kan vi ikke si noe sikkert om. Han nevnes første gang som lektor i 1577 da han fikk på kantordømmet i Trondhjems Domkirke (NRR II, s. 211). I 1573 ble Jens Andersen sogneprest til Verdal, et kall han aldri kom til å betjene selv. Han måtte derfor holde en visepastor for seg i Verdal. Sogneprestembetet i Verdal hørte nemlig til lektor- og kantorembetet i Trondheim. Jens Andersen førte for øvrig fra tid til annen saker for herredagene i Trondhjem på vegne av domkapitlet. I 1586 ble Jens Andersen betrodd et ærefultt verv. Han ble nemlig sammen med sognepresten til Domkirken beskikket til å hjelpe lensherren og biskopen med å ordne forskjellige kirkelige forhold i stiftet. Det var denne kommisjonen som utarbeidet den kjente «Throndhjemske Reformats av 1589». I 1593 frasa Jens Andersen seg sin lektorstilling, men han beholdt kantordømmet. En dansk mann, Peder Olufsen Richter, ble da lektor i noen år. Men ved kongebrev av 18/9 1596 ble kantor- og lektorembedet atter forent og bekledd av Jens Andersen. Heller ikke det andre lektoratet til Jens Andersen ble langvarig. Den 18/7 1599 omtales han som død. På den dagen ble nemlig «præbenda Catharinae» som han hadde innehatt, forlent til en av byens prester (NRR III, s. 439 og 573; Øverås, s. 82). I følge Dansk Magasin I, s. 86 døde Jens Andersen sommeren 1599. [1]
- Hans segl er en fugl siddende med en kvist el. lign i næbbet, over står JAA.
|