| Notes |
- {geni:about_me} Ingeborg var født på Rå i Fana utenfor Bergen. Hun var nest eldst i en søskenflokk på åtte.
De var flere karer som ryddet jord der, deriblant hennes far, hennes onkel og hennes bestefar. Faren, Erik, kjøpte jord av Simon (bestefaren) sin søster, som var gift med en svenske, Andreas Lundgren. Faren og søsknene hans var født i byen, men farsslekta kom opprinnelig fra Førde. Moren kom fra Dale i Bruvik.
Huset de bodde i var flyttet fra Arna stasjon. Ingeborg var mye i byen på besøk hos slektningene der om sommeren, og på Dale hvor morsslekta kom fra.
De drev gård og leverte melk til byen, og de hadde bier. Erik var veiarbeider og tok også på seg andre småjobber.
.
Da Ingeborg var 6 år, hadde hun lungebetennelse, og overlevde bare såvidt.
Ingeborg lærte tidlig å sy og strikke, hun sydde kjoler til søskenbarna sine før hun var konfirmert. Hun måtte også hjelpe til på gården, og melket kyr både der og hos naboer på Rå.
Etter hun var konfirmert, arbeidet hun flere steder som tjenestepike. Den første plassen var hos Sigurd Skei. Der kokte hun poteter og vasket opp.
Så fikk hun plass hos Hans Meier, som drev en stor gård på 400 mål. Han og faren var kjenninger. Etter et par år fikk hun plass hos sønnen, Hans Meier.
Hun fikk gode attester fra Hans og Kristian Meier. Hun var så tjenestejente på Skjold og hos Halvar Sandven før hun fikk plass hos Matias Hansen, som var kjent som «Banan-Matias». Der spiste hun seg stygg på bananer, for de hadde ofte bananer i fløte til dessert.
På denne tiden ble hun kjent med Anton Minde, de hadde rever ilag, som faren stelte. Da krigen kom, ble det slutt.
Etter dette tjente hun i byen, hos forretningsmann Bratland. Hun «sov i sengen med en unge på hver arm, og spiste på kjøkkenet». Dette var ikke vanlig overalt. Så tjente hun hos en skipsbøkker på Nordre Haug.
Til slutt tjente hun på Hjellestad.
Broren skrev brev til Anders uten at hun visste det. Rundt 1933 dro hun til Møre for første gang. Hun hadde det trasig i begynnelsen. De forsto ikke hva hun sa, og hun forsto ikke hva de sa. Anders var borte hver vinter på ishavsfiske. Attpåtil bodde Jon, bror til Anders, hjemme på denne tida. Han hadde falt i brønnen som liten, og hadde vært «rar» siden. Han skremte vekk alle andre tjenestetauser.
Etter tre år dro Ingeborg hjem, og hadde ikke planlagt å dra tilbake, men gjorde det likevel. Da ble det giftermål, og Jon ble sendt vekk fra gården.
Krigen kom, og søsteren Hildur og sønnen Harald var i Sandvika flere år. Ingeborg fikk også tre barn med Anders, og ble værende på Møre. Her holdt hun sauer, fikk garn kardet og spunnet. Hun strikket på bestilling, og etter hvert kjøpte hun seg også strikkemaskin.
Anders måtte love at hun skulle få reise hjem hver sommer, og det fikk hun.
Ingeborg var aktiv i kvinneforeningen, og dro ofte til bedehuset på møter.
(Sammendrag av Ingeborgs egne notater)
Hun likte godt å synge, og fortalte at hun hadde lest Bibelen fra perm til perm sju ganger.
Som oldemor huskes hun aller best for at hun alltid disket opp med kavring med smør og kakao, og spanderte kamferdrops eller kongen av Danmark, som hun gjemte i nattbordet. Hun var sjelden sint, men strikkemaskinen fikk en ikke røre!
Ann-Elin Gálik, 29.12.2021
|
Our Family History
1907 - 1994 (86 years)
